Vitenskapelig metode er ulike framgangsmåter som brukes for å gjøre systematiske undersøkelser av ulike fenomener. Disse arbeidsmetodene er blant de viktigste bærebjelkene i all forskning, og de utgjør et av de viktigste skillene mellom forskning og annen type innhenting av kunnskap.
I bunnen av vitenskapelige metoder ligger systema tisk innhenting av informasjon – eller data – som på forskningsspråket kalles empiri. Empirien brukes til å teste holdbarheten i mer eller mindre funderte antakelser, som vi kaller hypoteser. Der som empirien – eller undersøkelsene – støtter hypotesen – eller antakelsen, betraktes den som bekreftet, og vi forsøker å sette hypotesen inn i en større teoretisk sammenheng. Dersom empirien motsier hypotesen, eller sier noe annet enn vi i utgangspunktet antok, betraktes den som utford ret. Forskerne vil da som regel avlede nye hypoteser for så å teste disse.
Hypoteser som er godt gjennomtestet og bekrefet, kaller vi teorier. De fleste nye hypoteser avledes ut fra allerede eksisterende teorier, slik at det aller meste av forskning bygger på tidligere forskning. Men selv om en hypotese er bekrefet, vil den aldri kunne bekrefes helt sikkert for all framtid. Ny forskning vil alltid utfordre eksiste rende forskning, og av og til vil ny kunnskap grad vis føre til at man går bort fra tidligere kunnskap. Dette er imidlertid en prosess som tar lang tid.
Vitenskapelige undersøkelser har som mål å være så objektive som mulig for å redusere forutinntatte tolkninger av resultatene. Én av mekanismene for å sikre dette målet er at alle funn og metoder som brukes blir dokumentert, arkivert og delt i den grad det er mulig. Dermed er dette tilgjengelig for andre forskere som ønsker å gjenskape og etter prøve funnene.
Forskningsfunn publiseres i vitenskapelige tidsskrifer, og da er fagfellevurdering av funnene en viktig kvalitetssikring. Fagfellevurdering, såkalt «peer review», er en metode for å kvalitetssikre publikasjoner eller rapporter. Formålet med fagfel levurderingen er å vurdere og heve det vitenskape lige nivået på publikasjonen.
Vitenskapelig metode er en av bærebjelkene i forskning. Formålet med slike metoder er å maksimere objektivitet gjennom systematikk og faktisk uttesting av antakelser. I tillegg finnes det systemer for kvalitetssikring underveis, slik som fagfellevurdering. Samtidig er det en norm i forsk ningsmiljøene å være grunnleggende kritisk. Ikke all forskning er like objektiv.
I motsetning til innen forskningsvirksomhet, vil man innen propagandavirksomhet starte med et forhåndsbestemt budskap, og deretter bruke ulike kanaler for å få ut dette budskapet. Det er ingen formelle eller uformelle krav til å følge en bestemt metodikk eller gjøre noen form for kvalitetssikring. I et demokrati er det allmenn ytringsfrihet, og alle kan fronte det budskapet
de måtte ønske, uavhengig av om det har støtte i forskning eller ikke. Men det er viktig at alle i et samfunn driver med aktiv kildekritikk, at vi ikke uten videre støtter et budskap uten å reflektere over avsender og innhold. Av og til brukes, eller misbrukes, forskning for å støtte propaganda. Derfor er det viktig at vi alltid, selv om noe later til å ha støtte i forskning, er grunnleggende kritiske. Samtidig er det viktig å huske at fagfellevurdert forskning av høy kvalitet er noe annet enn
en alminnelig meningsytring eller propaganda. I bunn og grunn må vi alle bruke sunn fornuf, noe som blir stadig viktigere i et samfunn preget av en overflod av informasjon.
Utdraget er hentet fra en artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet Klima: Vitenskapelig metode (skrevet av Jorunn Gran og Erlend A.T. Hermansen)
